Far leser – mor syr. Kjønnsroller under angrep.

Far leser –  mor syr. Kjønnsroller under angrep.

“Den beste livsforsikring er å skaffe seg en solid utdannelse, ikke å kapre seg en rik mann”. Det var budskapet i Nasjonalrådets “SMI-aksjon” som avløste valgkampanjen høsten 1971. Også her fikk Pressetjenesten et hovedansvar som ga forfatteren nok å henge fingrene i de to neste årene. SMI sto for “Stimulere, motivere og informere kvinner om utdannelse og yrkesvalg”. I sentrum sto kampen mot kjønnsrollemønsteret og diskriminering i undervisning og arbeidsliv. NKN ønsket å bidra til at kvinnene skulle ha samme muligheter som menn i arbeidslivet, og evne til å forsørge seg selv på like vilkår.

Flertallet av landets gifte kvinner hadde bare syv års folkeskole. Halvparten av landets gifte kvinner hadde utearbeid – stort sett på bunnen av lønnsskalaen i de lavtlønnede “kvinneyrkene”, som de forøvrig fremdeles gjør i noe som skal være Europas mest kjønnsdelte arbeidsliv.

Her gikk Nasjonalrådet dypt inn i en rekke forhold som sperret for kvinnenes fulle deltakelse i yrkeslivet og fremmet forslag for å bedre kvinnenes utdannelsesmuligheter via fjernundervisning og livslang læring, yrkesveiledning, likestilling i skolebøker og mønsterplaner, likelønn ofte på tvers av LOs ønsker og skattesystemet.

Det var å stikke hånden inn i et vepsebol. Kampanjen ble oppfattet som angrep på den hellige kjernefamilie, omsorg og barn. Menn, som selv gikk opp i sitt uteliv med kropp og sjel, snakket med et snerr om at kvinnene ble presset ut i arbeidslivet av frustrerte kvinnesakshysterikere “for å realisere seg selv”. Ofte hørtes bitre bebreidelser fra mannlige ektefeller for at NKN pisket opp misnøye hos deres koner uten at vi hadde løsninger å tilby.  Det ble en vond debatt om husmorrollen og omsorgsoppgaver. Senere skulle FNs Barneår 1979 bli en ny utfordring for kvinnebevegelsen.

 

Advertisements