Bistand uten kvinner: NKNs U-landsinformasjon

Bistand uten kvinner: NKNs U-landsinformasjon

U-landskvinnene var uteglemt i norsk bistandspolitikk. Dette kapitlet tar leseren gjennom vel et tiår av seig kamp for å få innarbeidet en kvinnedimensjon i norsk bistandspolitikk.

NKN var tidlig ute med å kreve en kvinnerettet bistand, stimulert av sin tilknytning til Det internasjonale kvinneråd, ICW. Den viktigste inspirasjonskilden i Norden var den danske økonomen Esther Boserup. Hun hadde påvist at u-hjelpsarbeidet flere steder svekket kvinnenes stilling. Økonomiske og kulturelle endringer, industrialisering og urbanisering førte til forrykninger i et mønster som ofte hadde gitt kvinnene en slags status og trygghet. Dessuten eksporterte vestlige menn sin kjønnsrolleholdning. De glemte blant annet å ta hensyn til kvinnenes viktige roller i afrikansk jordbruk. De internasjonale kvinnespørsmålene fikk sitt forsiktige gjennombrudd da stadig flere innså kvinnenes betydning for landenes utvikling, selv om kvinnenes stilling i seg selv ikke bekymret mennene i særlig grad. Det ble vanskelig å overse at spørsmål som befolkningsvekst, helse, ernæring, barneoppdragelse, matproduksjon og familiejordbruk var grunnleggende for utvikling i de fattigste landene.

Det tok tid før erkjennelsen begynte å sive inn. Det var nok å ta tak i da forfatteren kom hjem fra USA i 1977 for å lede den nyopprettede NKNs U-landsinformasjon med rammeavtale med NORAD. U-landsinformasjonen er forøvrig forløperen for dagens FOKUS. Ordningen, som omfattet en håndfull store organisasjoner, ble meget populær. Mottakerorganisasjonene kunne satse på en informasjon som fremmet deres egne formål. Nasjonalrådet ville selvsagt fokusere på kvinnene i u-landene. Vårt samarbeid med NORAD gjorde det mulig for oss å drive en langt mer aktiv og aggressiv internasjonal kvinnepolitikk enn tidligere, selv om noen syntes at Nasjonalrådet hadde fått en gjøkunge i redet.

Forfatteren forteller at hun arbeidet både for å spre informasjon til kvinnene om norsk bistand og for å påvirke norske bistandsmyndigheter til å rette bistanden mot kvinnene både bi- og multilateralt. Hun lette også opp kvinnedimensjonene i alle de større internasjonale spørsmålene som kom opp på FNs agenda, samtidig som hun representerte kvinneinteressene i NORADs informasjonsutvalg, NORIMPOD og UDs kontaktutvalg for kvinneorganisasjonene. Listen av saker var lang, motstanden var hardnakket og spørsmålet i seg selv meget komplisert, noe dette kapitlet tydelig vitner om.

Som leder i Nasjonalrådet fra 1979 til 1981 kunne hun med større tyngde engasjere seg i bistandsspørsmålet. Deretter fulgte temaet henne gjennom fire år i Stortingets utenrikskomité som behandlet  UDs og NORADs budsjetter fra 1981-85.

 

 

Advertisements

One thought on “Bistand uten kvinner: NKNs U-landsinformasjon

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s