Kvinnepolitikk på utebane

Kvinnepolitikk på utebane

Med spissformuleringen “Verdenspressen voldtar kvinnekonferansen” ertet Grethe Værnø, som leder for Norske Kvinners Nasjonalråd, på seg  den hårsåre norske pressen. Anledningen var FNs 2. kvinnekonferanse i København. Det var for meget for Verdens Gang som ikke syntes det var noen grunn til å hisse seg slik opp. “Når man kommer sammen – delegasjoner fra hele verden – for å drøfte kvinnenes problemer, og så bruker mye av tiden til å fordømme staten Israel, så kan man ikke forlange rosenrøde reportasjer.” NKN svarte at regjeringene alltid spiller opp de storpolitiske spørsmål for det oppmerksomme pressegalleri på slike konferanser. Trenede journalister burde se gjennom dette, og ikke la seg bruke. Dette forteller Grethe Værnø i kapitlet om internasjonal kvinnepolitikk.

Som visepresident fra Vestgruppen i FNs kvinnekommisjon forsøkte Grethe Værnø å forhindre at også Nairobikonferansen i 1985 skulle bli ødelagt av kaldkrigs storpolitikk. Der skulle imidlertid også norske “fredskvinner” bidra sitt til en splittende politisering. “Det var det verste jeg har opplevd”, har delegasjonslederen, Høyres Astri Gjertsen senere sagt om striden i den norske delegasjonen.

Grethe Værnø beretter om hvordan internasjonale kvinnespørsmål sto høyest på hennes dagsorden helt fra 1977 da hun ble leder for NKNs U-landsinformasjon og under hele hjemmeperioden frem til 1985. Hun mener at det ikke er mulig å overvurdere betydningen av FNs årelange arbeid med kvinnepolitikk, og i særdeleshet Det internasjonale kvinnetiåret. Hun forteller fra sine erfaringer først som observatør i den norske FN-delegasjonen i 1978, deretter, i egenskap av leder av NKN,  på ICWs verdenskonferanse i Nairobi i 1979 og på tre av FNs kvinnekonferanser dels som NGO-observatør, dels som delegat. I 1982 ble hun utnevnt som norsk representant i FNs Kvinnekommisjon og var visepresident det året man behandlet handlingsplanen for Nairobikonferansen i 1985. Kvinnespørsmål inntok også en sentral part i arbeidet i UNESCO-kommisjonen på samme tid. Arbeidet tok nå sikte på både å rendyrke kvinnespørsmålene med egne “instrumenter”, og å kreve at kvinneperspektivet skulle innarbeides i alt internasjonalt arbeid.  Samtidig kunne hun arbeide, både fra NKNs styre og senere fra Stortinget, for at Regjeringen og særlig UD integrerte kvinneperspektivene i alle relevante saker som sto på den internasjonale agenda. Fra ståsted Genève, som NGO-representant for den verdensomspennende organisasjonen Associated Country Women of the World, ACWW, kunne hun senere delta i et vellykket utspill for å fremtvinge en første regional heleuropeisk forberedelseskonferanse i Wien i regi av et motvillig Economic Commission for Europe, ECE. Engasjementet fortsatte med NGO-deltakelse i Kvinnekommisjonens møter i Wien og New York, og opplysningsarbeid overfor kvinner i Øst-Europa før den siste kvinnekonferansen i Beijing.

Advertisements

One thought on “Kvinnepolitikk på utebane

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s