Etterord

Etterord

“Hvor langt – eller kort – er vi egentlig kommet”, spør forfatteren i “Etterord”. Hvordan kan det ha seg at så mange av sakene fra den gang fremdeles aktuelle, nå snart et halvt hundre år etter at kvinneopprøret fikk satt den gamle kvinnesaken på den politiske dagsordenen? Det er noe som butter. Er det en nisse med på lasset, som stemmer hælene i bakken, som vi kunne kalle “Gamle Adam”? Samtidig spriker debatten i alle retninger  en overgripende, omforent forståelse av hva feminisme, kvinnesak og likestillingspolitikk i dag egentlig går ut på. Unge kvinner tar det som en selvfølge: “Likestilling? Hæ?”

Grethe Værnø ser på hva kvinnene har vunnet i form av politisk makt, frigjøring og likestilling, og på de virkemidler som brukes med mer eller mindre hell for å sikre likestillingen via lovverk, kvotering, trussel om straff, og holdningsendringer. Men hun stiller også  nærgående og politisk ukorrekte spørsmål ved konsekvensene av dagens likestillingspolitikk: om mannssamfunnet “slår tilbake” med aggresjon og vold; om kvinnenes seksuelle frigjøring har ført til en høyere grad av seksualisering av samfunnet enn noen gang; og om prisen for likestilling er for høy for de mødre som ikke har noe sterkere ønske enn å ta omsorg for sine barn og om kjønnskampen aldri vil ta slutt

Hun er redd for at holdningsendringene bare har lagt seg som en kulturell ferniss over en biologisk bestemt natur og at mye kan tyde på at vi er i ferd med å få et ublidt møte med det biologiske grunnfjellet. “Etter postmodernismens dekonstruksjon av kjønn, burde vi ikke i dag kunne ta i betraktning at vi faktisk er to kjønn – med noen variasjoner?” spør hun og sier videre:

“Over århundrene har menn, med god hjelp av religion og rå makt, skapt lovverk og sosialnormer som har underkuet kvinnene, mens mennene kunne utfolde seg i – tilnærmet – frihet. Nå er denne gamle “naturens orden” i ferd med å bli endevendt. Kvinnene skal være frigjort med muligheter til å få realisere sitt egentlig jeg som kvinne. Mennene utsettes for stikk motsatte krav. Guttene får beskjed om å “styre seg”, voksne menn skal “passe kjeften sin. Er dette holdbart? Man trenger ikke store empatiske evner for å ane en understrøm av kvinneforakt og sinne hos mange menn over feministenes ‘likestillingsmas'”.

Forfatterens store spørsmål er om dagens modell har gitt oss et samfunn som begge kjønn i samme grad kan finne seg til rette i – også som biologiske vesener.  Paradokset er at kvinnenes frihet, likerett og likeverd ikke er sikret uten at den dominante, pågående og fysisk sterkeste halvpart av menneskeheten er med på laget. Det er ikke tilfelle i dag, selv om vi i Norge er kommet et godt stykke på vei. Hun er heller ikke overbevist om at det er mulig å få det til. I så fall er  kampen for kvinners rett og likeverd  i sin innerst natur en evigvarende kjønnskamp som må føres på alle fronter og stadig holdes varm. I tillegg blir den feministiske modellen i dag utfordret utenfra. Kvinnene i Norge kan ikke være trygge så lenge kvinnenes rettigheter ikke blir respektert som en universell, absolutt menneskerett.  Det gjør de ikke, i Norge like lite som i resten av verden der kvinnenes rettigheter har karrige kår.

Advertisements

One thought on “Etterord

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s