Gift med UD

Utdrag av kapittel “Gift med UD” fra  boken “Blåstrømpe” bearbeidet for  utenrikstjenesten, UD-Posten nr. 4, desember 2016

I forrige nummer av UD-Posten anmelder Tove Skarstein boken “Daughters of Britannia” om ektefellene i britisk utenrikstjeneste. Hun avslutter med at “boken er en fornøyelig lesing om en svunnen tid”. Mon det. Riktignok er det snart 25 år siden jeg selv var “intendant” i en embetsbolig, restauratør og vertinne, flyttebyrå og støttespiller gjennom  18 år for min ektemann i hans karriere og for Norges omdømme – en del av en oppskrytt myte om “teamet” i utenrikstjenesten. Men er den tiden virkelig forbi?

Tilfellet ville at nettopp da anmeldelsen kom på trykk, holdt jeg på med å rydde i pappeskene i kjelleren, og var kommet til mappen med en høyst tilfeldig og mangelfullt samling  papirer fra UDs ektefelleforening, UTEF, det siste fra rundt 2000. Hovedsakelig er det referater og mine egne brev, fulle av edder og galle, til den udefinerbare adressat UD.

Hvor ble det av UTEF? En spørrerundt blant UD-pensjonister resulterte i rystende hoder – ingen husker når de sist hørte fra foreningen. Men alle husket at Gerd Berger ble hyldet som den store seierherre da Stortinget i 1998 vedtok “ledsagerpensjonen”. En kontakt med UDs seniorrådgiver Aili Stenseth førte meg forøvrig til Familieportalen i UDs nettside – en gledelig oppdagelse – og et stort fremskritt fra min egen tid.

Det slo meg: Var ikke ektefellenes positive betydning for utenrikstjenesten, på samme måte som deres seige kamp for håndgripelig anerkjennelse, økonomisk sikkerhet (for eks.ved ekteskapsbrudd), forståelse, rettigheter og kompensasjon en del av utenrikstjenestens historie?

Foreningen “Spinnesiden” representerte det tradisjonelle kjønnsrollemønster dengang da “fru ambassadør” var en respektert tittel. Spinnesiden hadde faktisk en viktig rolle for å hjelpe “diplomatfruene” til å løse de utallige praktiske problemer som fulgte med “jobben” som husholderske i fremmede land og perfekt, verdensvant vertinne. Navneskiftet til UTEF på 70-tallet innvarslet generasjonsskifte og kvinneopprør.

Det første tegn på en ny tid fant jeg i et langt referat av Kåre Hauge fra et stappfullt møte mellom Spinnesiden og NLF i 1973. Her krevde den unge Arne Arnesen at UD måtte sende et skriv til utestasjonene om at ektefellene sto fullstendig fritt til å velge sine egne liv og at stasjonssjefene ikke hadde noe krav på ytelser fra disse – i pakt med et skriv som amerikanske ektefeller hadde presset ut av State Department. Kravet skulle etter hvert bli oppfylt. Dessuten måtte UD arbeide for at ektefellene kunne få arbeidstillatelse i vertslandene! Undertegnede i dobbelt kapasitet som ektefelle og kvinnesaksrepresentant fra Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) spurte om ikke ektefelletillegget burde tilfalle ektefellen. Det gjorde meg ikke særlig populær.

Så ballet det på seg i takt med antallet tjenestemenn med yrkesaktive ektefeller. Ved mannens beordring til utetjeneste måtte disse ta samme vonde, personlige valg mellom sin egen yrkeskarriere, inntekt og pensjon, og å holde familien samlet. Jeg var leder av UTEF et par år på slutten av 70-tallet, og kunne sammenfatte våre erfaringer i en liten brosjyre, “Gift med UD”: “Hvis du ikke ønsker å være gift med UD, må enten din ektefelle finne seg en annen jobb, eller du må finne deg en annen ektefelle.”  Til min forbløffelse gikk Torbjørn Aalbu på vegne av UDs administrasjon med på å sende denne ut til ektefeller til dem som søkte opptak på aspirantkurset. og som vi antok ikke hadde en anelse om hva det kunne innebære for dem.

Ellers følte vi at vi møtte veggen, og at våre mentale og praktiske problemer ble oppfattet som nymotens kvinnfolkmas. Det var vel ikke så rart. I ettertid har jeg forstått at UD ikke hadde noen profesjonell personelladministrasjon. Våre “motparter” var våre egne menn som var vel tjent med de gamle kjønnsroller og syntes vi sutret. Dessuten var toppstillingene bemannet med eldre herrer med lang utenlandstjeneste som neppe hadde særlig forståelse for moderne kvinnesak og likestillingspolitikk. Iblant var vi kanskje urettferdige i vår harme.  Problemet er nesten uløselig. Men litt god vilje og forståelse hadde vært velkommen.

Det trengtes faktisk påtrykk utenfra for å komme noen vei. Et initiativ fra Forsvarets tjenesteorganisasjoner og NKN førte til permisjonsrettigheter for statsansatte som fulgte med statlig flyttepliktig personell. Det samme gjaldt det neste “funnet”: et velformulert brev fra ektefellene i Geneve stilet til statssekretær Astri Nøkkelby Heiberg i Sosialdepartementet i 1982. Her henviser ektefellene til Likestillingsloven og ber om at hele sakskomplekset blir utredet. Muligens var det dette brevet stilet til en meget oppegående politiker som gjorde susen. I hvert fall finner jeg en innkalling kort tid etter, i februar 1983, til en Samordningsgruppe for kvinnepolitiske spørsmål under ledelse av Gunnar Garbo som da var kvinnekoordinator i UD. Noe referat fra dette møtet har jeg ikke.

Så er det et tomrom på fem år i min mappe. Våren 1988 melder UTEFs leder, Inger Susanne Farner, om  at man arbeider for en kontaktperson i UD, kontorplass og et familie- og velferdskontor i UD. Knut Frydenlund hadde ikke oppnevnt noen kvinnekoordinator etter Gunnar Garbo. Høsten samme år er det opprettet et samarbeid mellom UTEF, NLF og UDF og den 14. april 1989 innkaller Personalkontoret til møte i en  intern arbeidsgruppen for familiespørsmål, “vedlagt et brev fra Grethe Værnø” – det må ha vært ett av mine klage- og bønneskrift til John Bjørneby. Kanskje hadde jeg gjort nytte for meg?

Nå var listen over ønskemål og ankepunkter lang:

Fulle trygderettigheter, forsikringsordninger, skatt, permisjon og ansiennitet, pensjonspoeng. gratis eller subsidierte besøksreiser, evnt. med liten egenandel, barnas situasjon og skolegang. Utenlandske ektefellers situasjon i Norge var en gjenganger. Den nye ekteskapsloven var en torn i øyet. Senere skulle spørsmålet om kontantstøtte og utdannelsesmuligheter komme opp. Det var lite kjent at ektefellene kunne få eksamensreiser hjem hvis utdannelsen var påbegynt hjemme. Det var også nå tilbud om språkkurs. UTEF selv utredet spørsmålet om eksamensrett ved utestasjonen, bedre fjernundervisning og lånekasseordninger.

Arbeidsmuligheter i vertslandet hadde, som vi så, stått på dagsorden helt siden 1972. UD var passiv, men en gruppe ektefeller med Tora Gaarder i spissen gjorde et heroisk forsøk med oppdragsformidlingsselskapet “Active Network” med Sverre Gjellum som styreleder. Vi var mange som kjøpte aksjer i 1990, men etter to år var det slutt.

Nå hadde imidlertid situasjonen bedret seg, mye var på gang. Mange peker på Nils Bølseth som en sentral pådriver på 90-tallet. Jeg har likevel en mistanke om at den viktigste faktor var et raskt økende antall kvinnelig tjenestepersonell som måtte handskes med mannlige ektefeller. Familieportalen kan fortelle om hva det er blitt av dette.

Det viktigste var ledsagerpensjonen. Våren 1990 fortalte Farner at arbeidsgruppen vil be om å få kostnadsberegnet ulike ordninger for pensjon.

år. Fremgang kom først da saken ble løftet ut av UD og inn i en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe i 1993. Liknende ordninger var innført i “land vi liker å sammenlikne oss med”. To år senere avleverer arbeidsgruppen sin rapport 14. juni 1995, og optimismen steg. Ytterligere tre år gikk før Arbeids- og administrasjonsdepartementet sender Stortinget sin tilråding av 28. mai 1988. Ot-prp. nr. 68 (1997-98). Noe så uortodokst har knapt noen gang gått gjennom Finansdepartementet. Beløpet var bare et symbolsk klapp på skulderen. En betydelig oppjustering i 2010 gir imidlertid også meg og sikkert mange andre en kompensasjon for årtier i et tvangsmessig krysspress krydret med kompromisser og improvisasjoner.

Så langt egne opptegnelser. Men hva foregikk egentlig, i NLF, AF, i utvalg og arbeidsgrupper, i UDs administrasjon og eventuelt politiske ledelse, om den noen gang overhode var klar over problemstillingene? (Umin tok i hvert fall ikke kampen den gang Finansdepartementet innførte nye skatteordninger for ektefellene!) Føler noen seg kallet til å fylle ut bildet?

Advertisements

One thought on “Gift med UD

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s